SKIIDRETT
Skihistorie henviser til praksisen å gå på ski gjennom historien. Menneskeheten har gått på ski i nordlige strøk av kloden i bortimot fem årtusener, hvilket er bevitnet blant annet på helleristninger, som «Bølamannen» ved Steinkjer i Trøndelag og «Rødøymannen» i Alstahaug kommune i Nordland.[1] Selv om den moderne praksisen ved å gå på ski har utviklet seg fra Skandinavia og særlig Norge, er det hentydninger til at det også kan ha vært praktisert så tidlig som rundt 600 f.Kr. i distriktet Da Hinggan Ling i det som i dag er Kina.[2] Tradisjonen med å gå på ski er likevel langt eldre andre steder i verden. Verdens eldste ski er funnet i Russland,[3] og de er ca 8000 år gammel. Den eldste i Norge er rundt 5200 år gammel.[1]
«I Norge har lapperne først indført skierne», skrev Fridtjof Nansen i Paa ski over Grønland. Nansen gikk ut fra at bruk av ski var typisk for samene og at nordmennene betraktet samene som de dyktigste skiløperne. Det er særlig mange arkeologiske funn av skinn i det tradisjonelle samiske bosettingsområde
Opplysningene er hentet fra folkeopplysningsleksikonet: Wikipedia
Illustrasjonsfoto – det å ta seg frem på ski, på kalde, snøfulle og ugjestmilde vintre, har en mange hundreårig, for ikke å si tusenårig, historie. Og, ganske naturlig, ved vår geografiske beliggenhet, var Norge et av få land i den globale sammenheng, hvor denne form for «planker» har vært nyttig.
Man hører historier fra et stykke langt ut på 1900-tallet, hvor de som skulle konkurrere, tok seg frem til startstedet på egne ski. For så å stille i konkurransen, deretter på fest, og så ta skiene fatt for å gå de mange milene tilbake til hjemstedet, enten samme kveld (i «lykkerus») eller dagen derpå.
SÆTRE IF GRAABEINS SKIHISTORIE
SKIHOPPING
Mest sannsynlig et av de aller første bildene fra klubbarkivet, tilknyttet én av våre stolte grener. Dette var karer som normalt svevde langt, men akkurat her er det full bakkekontakt: Fra venstre Ivar Fredriksen, Johannes Langstrand, Gunnar Gabrielsen og Ragner Jæger (han som noen år senere skulle bli en av de fremste ildsjelene i klubben)
SKIHOPPING I KLUBBEN
Skihopping i klubben, har omtrent like lang fartstid som klubbens 150-årige eksistens. Også fordi at denne disiplinen innenfor skisport er en av idrettene som, historisk sett, har lengst fartstid.
Illustrasjonsfoto – som ikke må knyttes til klubben
Skihopp og langrenn – viktige navn, Karl Berntsen og Bernt Høvik
Det ble arrangert hopprenn både for eldre og yngre, og et sitat fra den tiden står å lese: «Enkelte skiløpere hoppet like til 8,5 meter, og utmerket seg ved smuk holdning, så med tiden vil forhåpentligvis Hurum og Røyken kunne sende dyktige skiløpere til de store stevnene»
I 1911 reiste Karl Berntsen (Åros) og Bernt Høvik (Røyken), begge som medlemmer av Sætre IF. til USA, Salt Lake City i staten Utah, og var med på innføringen av skisport – og startet de første skirennene der.
(en viktig tanke når man ser langrenn i dag, er at disse to karene har vært meget sentrale når man ser representanter fra USA og/eller Canada)
Hoppsporten fikk et ganske langt liv i klubben
Dessverre eksisterer det få bilder fra hoppsporten, inntil den fikk en oppblomstring igjen et stykke ut på 60-tallet, med hopptalenter som den litt «eldre» Arne Willy Øby og Arne Johansen, mens guttehopperne var Jan Erik Jæger, Petter Solum, Robert Kaspersen, Glenn Løvlie og den litt yngre Ernst Galgeholdt. Jan E. Jæger var nok definitivt den mest uredde og det største talentet – og også ham som holdt på lengst, og de største lokale konkurrentene var nok Helge Pedersen og Ulf Jørgensen (senere landslagshopper) fra naboklubben Filtvet/Fremad.
Historien forteller oss at Jan var med i et hopprenn på Østlandet, hvor han var særdeles misfornøyd med resultatet. På vei hjem stoppet gutta ved Holmenbakken, bakken var totalt upreparert, hvor Jan hadde bestemt seg at han var bedre enn hva resultatet viste fra dagens renn. Gutta mente at dette var forbundet med veldig høy risiko; noe den unge skihopperen visste å trosse. Jan «klatret» til topps, i bakken var det ikke kjørt noe form for løype – uredd som Jan var, satte han utfor og hoppet bakken helt ned.
Ragnar Jæger – den ubestridte ildsjelen i hoppsporten i Graabein
Hoppsporten i klubben kan takke Ragnar Jæger (14.06.1929 – 16.07.2016) for at gutta fikk den muligheten de faktisk fikk. Ragnar, som selv også var en habil skihopper fra noe tidligere år, preppet og jobbet i bakkene (Kongskollen og Jansebakken) både tidlig og sent. På hverdagene, morgen som kveld, før jobb og etter jobb – Ragnar var fast ansatt ved Dyno Industrier – kunne man se lyskasterne kaste lys over store områder, og da visste man: Nå er Ragnar og jobber i bakken. I vår- sommer- og høsthalvåret var det rydding og tilrettelegging, og på vinteren var det «prepping», både i ovarennet og unnarennet. Gutta kom til kom til dekket bord. Og, som de fleste kanskje er klar over, det fantes Ikke denne type maskiner den gangen – så alt foregikk med å tråkke bakken, uten noe form for maskinell kraft.
Vi må ikke underslå at både Hans Kaspersen, Karl Solum og Trygve Løvlie også deltok i dette arbeidet, men det var nok mer når gutta skulle kjøres på renn. Ragnar Jæger var og ble synonymt med ildsjel!